En helhetlig opplevelse

Målsettingen med prosjektet Den gode historien er å heve opplevelsen når du besøker en av byens restauranter eller caféer. Lokale råvarer og lokal historie er viktige ingredienser i en slik opplevelse og Smaabyen har gjennom en en historie-workshop sammen med Cecilie Larsen, gravd frem essensen i historiene bak spisestedene. Disse bedriftene har deltatt:

1. Brygga

2. Ternen

3. Presterud

4. Kongshamn

5. Konstalid gard

5 spisesteder i Flekkefjord har deltatt i delprosjektet Sans for Smaabyen – Den gode historien.Under Smaabyen i 100, 8-14 februar kan du finne den gode historien på dissespisestedene;


Hvem kan få "en god historie"

Det er ikke nødvendig med medlemskap i Smaabyen Flekkefjord for å delta i prosjektet. Alle er invitert med. ta kontakt med oss hvis du er interesset i å delta.


Koster det noe?

Nei, det koster ikke noe, så lenge du er medlem av Smaabyen Flekkefjord. Er du ikke medlem kan du også delta. Pris for ikke-medlemmer er kr. 1000,-

Historiene er skrevet av Cecilie Larsen.


Smaabyen presenterer 5 gode historier fra byens spisesteder:

KONSTALI GARD

Guttungen kippet hver dag skoene av på den lille kollen i myra, kalt Skohaugen. De var det eneste paret han eide, og han gikk heller barbeint i lyngen enn å slite på fottøyet. Han var ikke gamle karen, knappe ni år og redd for å være alene i heia. Så engstelig at han først trosset frykten for represalier og reiste hjem igjen til gården i Bakke. Der fikk han, som en kunne forvente, refs og ble sporenstreks sendt tilbake til gjeterpliktene.

Og nå sto han der, på Skohaugen atter en gang, barbeint ved kanten av våren og lengtet hjem. Men det var ingen vei utenom. Sommeren gav, lengsel og engstelse, men også lukten av lyng i blomstring, friskt gress og solvarmt berg - og smak, av blåbær, bekkevann, bålstekt aure og lettfanget fugl. Dufter og smaker som festet seg dypere i guttungen enn noen frykt. Hva naturen bød. Kristian Konstali, den siste gjeteren i Bakke trakk pusten dypt, og på vintermyke fotsåler trådde han ut i den lyse årstid med sansene åpne.


KONGSHAMN BRYGGERESTAURANT

Det må ha vært kaldt i 1886, en ram kulde som kløp kinn og lammet kroppsdeler.  Vintrene var slik på den tiden. Fra 1500- og til slutten av 1800-tallet preget en liten istid kystlandskapet. Det var ingen lang dyp nedkjøling, men korte dramatiske perioder der minusgradene snerket sjøen i vikene og bunnfrosset småvann i heia. Folk lødde ved deretter og fant, selv i frosten, grunnlag for nye næringsveier.

Fylt av vågemot og tro på kuldens trofasthet satset noen menn på å bygge et fiskemottak med tilhørende ishus på Hidra. Alt lå til rette. Havet var fylt av sprellende makrell, englenderne sultne på fisken og kong Vinter selv forsynte is til lagring og overfart.

Bygget ble reist, et vann nord i heia demmet opp og en firehundremeter lang renne konstruert for å frakte isblokker ned til lagring i ishuset. De var i gang.

Vinteren ble jammerlig kald i året 1886 da Isbua ble bygget, men for folk på Hidra skulle isen forme framtiden.

Isbua huser i dag Kongshamn Bryggerestaurant. Her kan du oppdage den særegne smaken og duften av lokale råvarer, nøye planlagt og tilberedt av lidenskapelige sinn og ivrige hender i kjøkkenet hos det det ekteparet Hege og Bernt.


BRYGGEN

Det går en nerve mellom Fjellparken og Smaabyens pizzasted. En dirrende beat fra scenen mellom trærne, gjennom Kirkestredet, til restauranten på brygga. De møttes her, entusiastene, som sommeren 1982 ønsket en formidabel fest for musikkelskere.

Pizza Inn, som i dag bærer navnetBryggen, støttet landets eldste rockefestival fra dag en. Ivrige ungdommer møttes rundt polerte trebord i de intime avlukkene, lot ideene flagre og fly, for til slutt å lande i arrangementet som skulle bli Smaabyens største kulturevent gjennom mer enn tretti år, Fjellparkfestivalen.

Som en besegling av forbindelsen, komponerte restauranten en pizza kalt ”Fjellparken”. Du finner den på menyen. Saftig marinert biffkjøtt til ekte rockere. Kreativt krydret booking i pepperonipølsen, rødløk for mer sentimentale gitarballader, pønkens skarpe sødme gjennom paprika og et dryss gul mais for den potensielt poppa musikken. Alle ingrediensene spredd over en raus bunn dekket med tomatsaus og mild ost, glimrende for å mildne frustrasjoner og mette utsultne idealister. Ikke bare ”Fjellparken”, hele menyen hos Pizza Inn er kreativt satt sammen til Smaabyens pris, hver rett dedikert til distriktet, til det innovative og det velkjente, lynne og særegenheter. Forsyn deg!


PRESTERUDS EFTFL.

Rund, omgjengelig og usannsynlig søt. Om noe gjengir Flekkefjæringen, må det være skolekjeksen. Presteruds eftf. har bakt og solgt den søte kaken i årtier. Den ruver ikke, som kransekake og muffins, og lages uten pynt. Men skolekjeksen er like fullt elsket i alle sine sjatteringer. Noen favoriserer de pudrete vinterbleke, mens andre foretrekker gyllenbrune sprø. Skolekjeksen synes å kapsle Smaabyens sjel, og Presteruds variant er særskilt populær. Folk hvisker om en spesiell ingrediens som visstnok gjør kaken uimotståelig. En hemmelighet bakeren i så fall holder tett til brystet. Kanskje det er en teskje nostalgi i deigen, et dryss fjordluft på bakeflaten eller snev av kos under steikeprosessen? Skolekjeksen byr fraflytterne smaken av ”heima”, og de fastboende munnfuller bekymringsløs barndom.

Dessuten virker det som om kaken har effekt utover det å mette eller tilfredsstille behovet for søtt. Det ser ut som om skolekjeksen lokker stå-på-viljen fram og inneholder solide doser toleranse og lun humor.

Hemmelige ingredienser, nostalgi eller energitilskudd forklarer mye av populariteten, men det astronomiske antallet solgt siden dagens eier overtok i 1993 er uansett imponerende: på 20 år har flekkefjæringene fortært hele 3 millioner skolekjeks!